Gjess/gås på tunet

I dagtidlig våknet vi opp til 25 gjess/gås på tunet. De gikk og beitet så fint nede på marken og såg virkelig ut til å kose seg. Hvilke arter som var der,er vi ikke sikker på,men vi tror det var kanadagås og grågås som var på besøk.

Her er litt fakta om gjess tatt fra Wikipedia.

Beitende kortnebbgås

Gjess er mellomstore til store fugler, med tung kropp, semi-lang hals, flatt avrundet nebb og korte lemmer som er plassert langt bak på kroppen. Det siste gjør at fuglene får en karakteristisk vaggende gange og beveger seg dårlig på marken. Til gjengjeld blir kroppen strømlinjeformet i vannet og under flygeflukt. Hannen kalles gasse, hunnen gås. Kjønnene er like og har samme utseende året rundt, unntatt under mytingen.

De store vingefjærene felles samtidig, som oftest i juli–august. Mytingen gjør fuglene flygeudyktige i noen uker. Gjess er tilpasset vann og kalles også svømmefugler. Føttene har svømmehud, men tarsen (av la.tarsus) er lengre enn mellomtåen hos gjess. Artene mangler dessuten svømmelapp på baktåen. Kroppen flyter lett i vannet og fuglene kan ikke dykke helt under, men beiter i stedet på vekster på grunt vann.

Grågås i formasjonsflukt

Gjess er svært flygedyktige trekkfugler. Under trekket flyr fuglene i en V-formet formasjon, for å spare energi. Det skjer fordi fuglene surfer på trykkbølgen (turbulens) som dannes av fuglen foran den i formasjonen. Fuglene bytter derfor på om å lede an, siden dette er den tyngste jobben. Mange av artene kan fly svært høyt under trekket. Stripegåsa har dyrerikets uoffisielle verdensrekord i høydeflyging for trekkfugler, 7 290 moh.^[1] Hawaiigjesstrekker ikke, men er stedbundne.

Artene har en vegetarisk diett og lever normalt i livslange parforhold. Reiret bygges på bakken og eggene er hvite. De legger som oftest færre egg enn endene, men begge foreldre beskytter reiret og ungene. Gjess er territoriale bare i reirtiden.

Hvert år mellomlander tusenvis av gjess i Norge, under trekket mot hekkeplassene i nord. Disse beiter på innmark og gir bøndene store økonomiske tap, spesielt i Vesterålen og Nord-Trøndelag. Mange ser ingen annen utvei enn å jage fuglene, men det er uvisst hvor effektivt det er. Forskere har nemlig antydet et fuglene kan evne å tilpasse seg.^[2]

 Her koser de seg hos oss

Hvordan og hvorfor de havnet her, aner vi ikke,men uansett veldig koselig med besøk.